hits

(Beklager) men for fanden, da!

kommentarer

(Beklager) men for fanden, da!
Hvem er det, som definerer hva kvinner ikke bør/kan/må i norsk offentlighet?
Hvem er "vi" kvinner?

Ukens danske brøl fra: Benja Stig Fagerland?

For en stund tilbake leste jeg en kronikk skrevet av Ann Lehmann om hennes; Shine Theory: Why Powerful Women Make the Greatest Friends.

Den gjorde stort inntrykk, bla. fordi den trakk frem "den der forbudte følelsen" av lettere bitterhet, fremfor glede - "misunnelse fremfor beundring", ref. Katrhine Aspaas vidunderlige must read book: "Rausheten tid" over den personlige og faglige prestasjoner fra en annen kvinnes suksess og hvis det - eller nærmere hun -, i tillegg er krydret og toppet med skjønnhet og derved representerer: "alt i en pakke", så får det det verste frem. Dette er en følelse de fleste av oss, trolig kjenner oss igjen i.
Ann Lehmann skriver bla., "Når vi møter andre kvinner som synes lykkeligere, mer vellykket, og mer selvsikker enn vi er, er det alt for lett å hate dem for det. Det betyr at det er mindre til oss.

Men mindre av hva da? Makt, plass, posisjon, suksess?
H
vorfor bruker vi så mye tid på å lage et (kvinne) ranking system i våre sinn, dømmer, definerer, la misunnelsen få plass, fremfor å la "beundring og raushet", (ref Katrhie Aspaas) for de mange mangfoldige kvinnevalg og den mangfoldige kvinne, få plass og aksept?

Kronikk, kom jeg til å tenke på igjen denne uke, hvor mediene igjen ble fylt med nye oppslag, som gir oss alle denne lette og ferdige «1-2-3 Toro-pulver oppskriften» på hva det vil si å være en kvinne. Ready-to- go: «Vi kvinner», done og definert på 1-2-3. Arggg...

«VI kvinner» 
Beklager, men for fanden, da. Hvem er «vi» kvinner?
Når jeg leser dette «vi», som man for øvrig aldri leser om menn, når har vi sist lest om: «Vi menn»(?). Merker jeg, at ordene brenner på.


Feministpolitiet
Senest kunne vi lese på CNN: "Sexed up and smart: Women debate Marissa Mayer's Vogue photo": som kom i kjølevannet av oppslaget om Marissa Mayer, CEO i Yahoo, som har gjort en shoot for amerikanske Vogue, selvfølgelig ikke kledd i sort, men i elegant og sexy (vil noen mene) klær.
Det vakte heftig debatt om - igjen - hvordan «vi kvinner» bør kle oss og hvordan kvinnelige ledere bør gå kledt, se ut og oppføre seg.
Tilbake til 1800 tallet ? Eller velkommen til 2013?

Og så igjen i dag, sammen tema, denne gang iklædt norske praktiske (fotformet)sko, i et innlegg i Aftenposten i dag, der samfunnsviter Heidi Helene Svenne angriper kulturminister Hadia Tajik. «Dommen» består i at Hadia har stilt opp til et portrettintervju i magasinet Stella, glanset og pyntet i sitt vakre seg og det passer ikke inn i de praktisk eller jordnære fotformede sko her må smukke OG kloke, Hadia ikke se ned fra sine høye heler, for slik gjør «vi kvinner» ikke(?).


Imidlertid er det ikke intervjuet i seg selv som resulterer i det litt halvsure oppstøt, men bildet fra intervjuet, der Tajik er (alt for) pen, flott, stylet og sminket. Kriminalitet er herved begått og kjent: Vi har en klok, sterk og i tillegg FLOTT kulturminister - og akkurat det? blir en litt for heftig fredagsdrink for «Vi kvinner», som blir feministisk fyllesyke, før festen er i gang og "den enfoldige skål" er utropt.

Skjønnhetstyranniet skriker.
Når vi i tillegg leser at kvinner som opptrer i den offentlige debatt, - som jeg brølte om tidligere, får grisebank av mediene, hvis de feiler, så blir guleroten foran nesen, ikke kun halvråtten å se på, den forsvinner helt!

Sveen skriver bla. i sitt innlegg i Aftenposten i dag: «[H]un poserer utstudert for å vise oss sin estetiske kapital [?] Hun bidrar til å sementere en ukultur der kvinner ikke vurderes ut ifra talent og kompetanse alene, de bør helst tilfredsstille skjønnhetskravene i tillegg.»

Sveen skriver: «Skjønnhet skal selvsagt ikke være til hinder for makt og suksess. Det bør heller ikke være slik at skjønnhet er en nødvendig del av kvalifikasjonene til kvinnelige politikere.» Men ligger det ikke en mild selvmotsigelse i dette? En stereotype på hva det vil si at være politiker, modell, kvinne. toppleder, klok, smuk og sterk - kan det ikke være en del av samme pakke?

Eller er det slik, at "vi kvinner" må velge?
Du må maks tilføre 3 ingredienser til pulveroppskriften!

Du kan ikke både være minister, klok, dyktig, OG smuk.
Du kan ikke både være CEO for Yahoo eller Minister OG gå sexy og elegant klædt.

Rausheten tid: Omfavn den mangfoldige kvinne!
I denne fantastiske og flotte rausheten tid, ref. Katrhine Aspaas vidunderlige must read book: "Rausheten tid", bør vi jo nettopp, løfte oss selv og hverandre opp og frem - og omfavne forskjellige kvinneR og kvinnevalg og gå fra misunnelse til beundring.

Vi må ha motet og rausheten til å omfavne den mangfoldige kvinne, de mangfolige kvinnevalg - og virkelig -  ekte og raust, omfavne de som også representerer, de og det, som ikke er enige med oss, de som tør å være uenige med oss, utfordre oss og i små sekunder, får oss til mentalt å "skjelve med leppa".
De sterke, de kloke, de sexy, de fotformet, de smukke. Den mangfoldige og rause kvinner.

«Vi kvinner» og "Die hard" konkurranse er bare helt feil, uansett kjønn.

Vi må tillate andre kvinner å drite seg ut og gjøre andre valg enn oss, være uenige, utfordre oss - jo flere av oss, jo mer mangfoldige vi er,  jo vanskeligere å putte oss i en bås!
 

Kilder: Kathrine Aspaas, Rausheten tid, Aftenposten, Women Sp3akers, Dagny Thurmann-Hoelseth, Ann Lehmann  og CNN