hits

Medier gir kvinnene "grisebank", hvis de feiler!

Mediene er knallharde og langt mer ubarmhjertlige, nr kvinner feiler enn nr menn gjr det samme.

Av: Benja Stig Fagerland

Kvinner fr verbal "grisebank" og langt tffere behandling enn deres mannlige kolleger, hvis de feiler eller handler uhensiktsmessig.
Det er den klare konklusjonen fra svensk forskning.

Kvinner feiltrinn dekkes mer

Tobias Bromander statsviter ved Linnuniversitetet i Sverige,har forsket i mediedekningen av 92 svenske skandaler i det politiske liv
og hans underskelse viser bl.a., at mediene ikke blot skriver langt mer om kvinnenes feil ogskandaler enn om de mannlige politikenes feiltrinn: "Nr kvinnelige politikere er hovedpersoner i skandalene, skrives det dobbelt s mange artikler, og mediedekningen av skandalen pgr lengre enn nr mannlige politikere er i skelyset" (Forskning.no).
Men, at mediene samtidig erknallharde og langt mer ubarmhjertige, nr det gjelder omtale av kvinnelige politikeres feiltrinn.Tonen ertffere og mer personlig mot kvinner.

Menn klarer seg langt bedre enn kvinner i politiske skandaler. Politiskeskandaler der kvinner er involvert oppfattes som langt mer alvorlig sammenliknet med saker der menn er involvert.

Menn slipperlettere fra skandaler enn kvinner, konkluderer svensk forskning.
Bromander har analysert 4.345 avisartikler (1997-2010)fra Sveriges strste aviser: Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet, Aftonposten og Expressen.

Hankonkluder medat mediene skriver mer om kvinnersfeil og feiltrinnenn om menns.
Avisene krever ogs ilangt strregrad at kvinnene skal g av fra postene de holder, hvilket de (desverre) oftere gjr enn hvis menn gjr tilsvarende feiltrinn.

Parallellene til Norge er ganske tydelige
Vi aksepterer mer av menn enn vi gjr av kvinner. Vanligvis anses det som bra at kvinner blir tilskrevet en hyere moral enn menn, men det blir et problem nr kvinner blir viklet inn i politiske skandaler. Da blir ogs forholdene sett p som mye mer alvorlige. Her er kjnn helt klart en sentral faktor, og de tydelige forskjellene i mten kvinner og menn behandles p kan ikke bare forklares gjennom mangel p erfaring eller tilhrighet til et bestemt parti.

Det er slik at nr kvinner blir involvert i politiske skandaler, s har det ofte gjre med ting som oppstr i privatlivet. Det kan for eksempel dreie seg om at de har slurvet med betale tv-lisensen eller gitt barnepiken svart betaling. De gangene menn blir omtalt i forbindelse med politiske skandaler, er det gjerne knyttet til yrkeslivet og handler om misbruk av skattebetalernes penger eller om ting de har sagt i en offentlig sammenheng, det vi gjerne kaller prateskandaler,uttaler

Bromander som mener at, parallellene til Norge er ganske tydelige.

Kvinner forventes ha en langt hyere moralkodeks enn menn.
Menn geberder seg ikke bedre enn kvinner. Kjnn forklarer ikke alt, men kjnn er en s viktig faktor, at man i hyere grad br legge mer vekt p den, enn man har gjort tidligere, sier forskeren i en pressemeddelelse fra Linnuniversitetet.

Demokratisk problem
P tross av at det ogs finnes likheter mellom dekningen av skandale fra begge kjn, mener Tobias Bromander, at forskningen vitner om et demokratisk problem i medienes hndtering av slike saker.

Det er viktig at nyhetsredaksjonene stiller kritiske sprsml til egen rapportering. Det ser vi dessverre lite av nr mediedrevet gr, og mediehusene kappes om vre frst ute med nyheter, mediene er drlig til erkjenne egne feil. Og det er et demokratisk problem nr mediedekningen blir urettferdig, sier han.

Mediene har meget vanskelig ved se, at de har gjort feil. De har et billde av seg selv som upartiske, nytrale og like.


Aviserne kan formidle et feilaktigt bilde av virkeligheten, mener Tobias Bromander.
Resultatet p lang sikt kan vre, at frre mennesker vil arbeide politisk (og i det offentlige rom), fordi prisen rett og slett blir alt for hy.

Nr vi samtidig (rent statistisk ser, Den offentlige debatt blir mer og mer kjnnslse, bokstavlig tatt!), s blir dette et demokratisk problem.

Sprsmlet er; Har vi rd til det?

Aviserne kan formidle et feilaktigt bilde av virkeligheten, mener Tobias Bromander. Resultatet p lang sikt kan vre, at frre mennesker vil arbeide politisk (og i det offentlige rom), fordi prisen rett og slett blir alt for hy.

Nr vi samtidig (rent statistisk ser, Den offentlige debatt blir mer og mer kjnnslse, bokstavlig tatt!), s blir dette et demokratisk problem.

Sprsmlet er; Har vi rd til det?

Kilder: Videnskab.dk, forskning.no, Djf.dkog pressemeddelelse fra Linnuniversitetet..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar