hits

Slitsom spagat


Skrevet sammen med Jurist Bente Lund.
Master of Science in Communication, London School of Economics and Political Science.


Hvis du ikke har dokumentasjonen, eller hvis du har gjort en feil, s m du ikke bli stende i spagat for lenge. Til slutt s kommer du deg nemlig ikke opp igjen.

De siste ukene har det blst mye rundt ledere i de toneangivende norske selskapene Telenor og Innovasjon Norge. Respektive ledere har havnet i hardt vr, og det er interessant sprre om det finnes fellesnevnere som kan beskrive disse situasjonene. For dette handler ikke bare om kvinner versus menn. Det handler ikke bare om gutteklubber, blogginnlegg og angivelige drittpakker. Det handler om mye mer.

En fellesnevner ved de sakene som har versert er blant annet at mange mener det er fattet strategisk gale valg. Valg som kan f strre pvirkning p oss alle enn vi kanskje ser ved frste blikk. I tillegg handler det om manglende evne til rydde opp s raskt at ikke tilliten til respektive selskaper fr seg en knekk.

I Telenor-saken er det penbart; vi kan ikke ha det slik, dersom, at kompetente arbeidsskere forbigs i ansettelsesprosesser.Dersom den beste arbeidsskeren faktisk er valgt, burde det vre en smal sak dokumentere dette.

Derfor kan vi heller ikke ha det slik at det tar ukesvis for styrer og ledere samle sammen papirer, hoder, og tunger slik at det ikke blir s mye tvil og brk rundt den stakkaren som faktisk fikk jobben.

Nr det gjelder Innovasjon Norge m vi vurdere om det skal kalles for innovativ endringsledelse eller krise at ledere blogger om sine ansattes angivelige illojalitet. Alt nytt er som kjent ikke godt nytt, selv om det er funnet opp av en toppleder.

For noen ganger er det en grunn til at man ikke gjr ting s ofte. Eller i det hele tatt.


Det handler ikke om synkronsvmming men om fotball
La oss si det slik: Noen har vrt enige litt for lenge, for det er bemerkelsesverdig at det ikke har vrt intervenert tidligere iselskapene.

Det er selvsagt at ingen leder et selskap helt p egen hnd. Som leder er du ansvarlig, men du srger ogs for knytte til deg rdgivere som du stoler p og som du henter rd fra. Disse personene skal bist med strategiske valg som til syvende og sist kan bidra til holde bde lederen og rdgiverne i posisjon.

Men i stedet for ta rev i seilene marsjerer Telenor og Innovasjon Norge taktfast videre i samme retning. De virker uanfektet av at nringsministeren og en viss styreformann sitter med svetteperler p pannen i henholdsvis sprretime og styrerom.
E24:Innovasjon Norges styreleder Per Otto Dyb kjenner seg ikke igjen i toppsjef Anita Krohn Traaseths kritikk av selskapet.

Det er nr ledere havner i denne siste kategorien at de er i trbbel.

Det hjelper ikke med enighet i ledergruppen hvis ledergruppen har gitt uklar informasjon til nringsministeren.
VG:Anklager Aaser for forske flytte fokus

Det hjelper ikke si at man har skapt misforstelser hvis Juristforbundet mener du har brutt loven
Beskyldes for bryte egne regler - DN.no/Varsling skal behandles konfidensielt. Traaseth har brutt generelle prinsipper i arbeidsmiljlovens varslingsregler og de interne retningslinjene i virksomheten, sa advokat Ragnhild B Raugland.

Veien fra moteord som endringsledelse til god, gammeldags maktbruk er kanskje kortere enn vi tror.

Ord som transparent kan bli synonymt med bortgjemt hvis vi ikke konkret gr inn p hva som ikke sies i stedet for kun fokusere p hva som blir sagt. S det er misforsttt tro at selskaper er pne og transparente bare fordi de er tilstede i sosiale medier.

Poenget er at ingen har sagt dette: At all enighet ikke er konstruktiv. At all endring ikke er positiv. At all penhet ikke er transparent.

Og det verst tenkelige er at man ikke tar konsekvensen uheldige beslutninger. Kom deg ut av det mens du kan.


Medieslalm
Telenors ledelse mener n at Telenor er utsatt for kampanjer, og ledelsen i Innovasjon Norge mener de er utsatt for drittpakker. De mener vel det samme antagelig, og den retoriske tilnrmingen til kritikk er dermed pfallende lik i de selskapene det er snakk om.

I kommunikasjonsfaget er regel nummer en at det alltid er lurt innrmme og be om unnskyldning for penbare feil fremfor trekke seg fra debatten og kjrer slalm utenom pressen som er vr primre vakthund. Eller s gr man direkte mot pstandene som er fremsatt, slik Telenor har gjort de siste dagene. Det siste er en tff strategi som krever at man virkelig har gode kort p hnden.

Telenor kan fremdeles ha en sjanse til fremlegge dokumentasjon som viser at VG tar feil, men sprsmlet er hvor pne de velger vre og hvor pne de kan vre. Det avhenger av hva som faktisk har vrt gjort. Vi fr se hva Monica Mland avdekker nr hun gr styret nrmere p klingen.

Vi kan ikke ha det slik

Vi er avhengige av at det eksisterer et minste felles multiplum av forstelse for rammer og regler som br flges av vre ledere. Ikke minst s m vi ikke glemme at de fleste endringer har virkninger.

Det vesentlige er at debatten n m foreg p flere niver:

Det er viktig vre klar over at det vre innovativ kan utslette noen av de tradisjonelle mnstrene som har vrt lagt for beskytte alle parter i arbeidslivet. Og alle ledere m huske at gode prosesser m ivareta s gode krav til dokumentasjon at man enkelt kan fremlegge den.

S hvis du ikke har dokumentasjonen, eller hvis du har gjort en feil, s m du ikke bli stende i spagat for lenge.


Redigert utgave av kronikk publiserti NRK Ytring
onsdag 9. Desember 2015

Kilder: DN, E24, NRK Ytring, VG.

Fiks systemet - ikke kvinnene!

Kvinnene er viktigerefor norsk konomi enn oljen, sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg i sin tid. Forklaringen som ligger bak, er at dersom norske kvinners yrkesdeltakelse hadde vrt like lav som gjennomsnittet i OECD, ville verdier tilsvarende hele oljeformuen ha gtt tapt. Vi mener kvinner sitter med nkkelen til lnnsomhet ogs i fremtidens konomi: Kvinner str bak over sytti prosent av beslutningene i forbrukerkonomien, men er likevel de minst fornyde kundene. De utgjr halvparten av talentmassen, men er fortsatt underrepresentert i mange bransjer. Toppledelsen i nringslivet i Norge bestr fortsatt av over tti prosent menn!

Kvinnelige ledere er ikke en kvinnesak. Det er en god business case!. Det handler om SHEconomy!

Ikke fiks p kvinnene, men fiks systemet!
Noen velger tolke det som at kvinner ikke vil eller kan lede.Synd for kvinnene, som gr glipp av spennende muligheter, sier de. Vi velger snu p det og si synd for nringslivet, som gr glipp av spennende kvinner. Ikke fiks p kvinnene, men fiks systemet!

For det er jo nringslivet som taper p dette. Hvis man bare tar i bruk halvparten av talentmassen nr man rekrutterer, sier det seg selv at mange gode ledertalenter gr tapt. Kvinner er kort sagt en underutnyttet ressurs, og de bedriftene som klarer ta dette enorme potensialet i bruk kommer til flytte markedsandeler og skape kt lnnsomhet.


Noen vil sikkert ettersprre isolerte bevis for at kvinner i kraft av sitt kjnn styrker bunnlinjen. Men slike bevis finnes naturligvis ikke.

For et par uker siden- ble den frste boken om SHEconomylanseretp norsk, og den handler om hvordan kvinnene kan bidra til forbedre og forandre forretningslivet - og om hvorfor kvinner lnner seg.

Selve ordet er satt sammen av she og economy, og er rett og slett beskrivelsen av kvinners kende makt og innflytelse i arbeidslivet og konomien. Ordet dukket opp frst i en artikkel i The Times Magazine i 2010. The rise of the Sheconomy beskrev kvinner som den nye motoren for konomisk vekst, og slo fast at amerikanske kvinner n kontrollerte over halvparten av den private formuen og over halvparten av de hytlnte jobbene.

I det amerikanske konsulentselskapet Intuits 2020 Report str Sheconomy som nummer 3 p listen over 20 trender som vil forme det neste tiret.
I USA vokser det for tiden opp en liten skog av markeds- og PR-byrer som spesialiserer seg p rdgi bedrifter om hvordan de skal f tak i de kvinnelige forbrukerne. I de to
siste amerikanske valgkampene har det ogs vrt tydelig at det avgjrende slaget har sttt om de kvinnelige velgerne. Valgdeltakelsen blant kvinner er hyere enn blant menn i USA og mange mener at Obama vant presidentvalget i 2012 nettopp fordi han lyktes med fri til kvinnene. 56 prosent av kvinnene stemte p ham, mot 46 prosent av mennene.

Betingelsen for suksess, bde i forretningslivet og i politikken, er alts en erkjennelse av at det er kvinnene som stemmer og bestemmer.


Nr man vetat kvinner str bak mesteparten av innkjpene i husholdningene, er det innlysende at det er penger hente ved ta kvinnene p alvor som forbrukere. Det handler om innse at det eksisterer et annet kjnn som faktisk utgjr minst halvparten av markedet. Nr vi samtidig vet at kvinnene er i rungende mindretall i styre og ledelse i de samme bedriftene som skal tjene penger p produkter rettet mot kvinner, er det ogs lett se at det er et potensial for bedre kommunikasjonen med denne kundegruppen.
Derfor er det god business investere i kvinnene bde som forbrukere og som verdifulle medarbeidere og ledere. Det er dt er SHEconomy handler om.


Noen vil sikkert ettersprre isolerte bevis for at kvinner alene - i kraft av sitt kjnn - styrker bunnlinjen. Men slike bevis finnes naturligvis ikke. For hvordan skal man isolere kjnn fra business-strategi, marked, konkurranse og den helheten som skaper dynamikk, verdiskapning og fremdrift i en bedrift. fremfre et slikt bevis er heller ikke poenget vrt. SHEconomy, som strategi, veivalg og tankegang er en positiv mulighet, som vil skape verdi, dynamikk og lnnsomhet.

Kvinners betydningsom forbrukere, velgere, medarbeidere, ledere og styremedlemmer er i ferd med bli anerkjent som et uttrykk for forretningsmessig sunnhet, modenhet og konomisk levedyktighet. Men samtidig virker det som om debatten om kvinner i nringslivet har stagnert, i alle fall her i landet. Nr det gjelder kvinnelige toppledere, er bde mangelen p dem i seg selv og debatten om denne mangelen, tydelige bevis p at vi fortsatt har en lang vei g. Vi mener det er p hy tid lfte blikket og bringe debatten opp p et nytt niv. Vi m slutte st og stampe i en utslitt kjnnskamp, stereotype fremstillinger og gamle begreper.

Hinderlype
Et begrep vi mener er modent for utskifting, er glasstaket - dette usynlige stengselet mange mener kvinner stanger i p veien mot toppledelse. Vi vil i stedet snakke om en hinderlype. Veien mot toppledelse er besatt av hindre, og kvinner mter p flere og hyere hindre enn menn. Hindrene vil vre ulike fra kvinne til kvinne og fra bedrift til bedrift, men felles for dem er at de kan kartlegges, forseres eller fjernes. Hinderlypa er et begrep som inviterer til handling. For frst nr vi anerkjenner at hindrene finnes (for noen, ikke for alle) og undersker hva de bestr i, kan vi f en god debatt om hvordan de kan overvinnes.


CDR - Corporate Diversity Responsibility
Et annet begrep vi nsker introdusere i nringslivet er CDR - Corporate Diversity Responsibility. CDR er et nytt parameter for sunn konomisk vekst og for det vi kaller for mangfoldig brekraft. En bedre utnyttelse av de menneskelige ressursene og et bredere tilfang av talenter vil gi en mer brekraftig, robust organisasjon. Mangfold gir bedre innovasjon og endringsevne og strre motstandsdyktighet mot kriser.


P samme mtesom Corporate Social Responsibility, CSR, handler CDR om noe en virksomhet kan gjre, ikke om hva den m gjre. Et konsept der bedriften integrerer mangfoldsaspektet inn i sin virksomhet p frivillig basis. Men det vil vre et parameter bedriftene blir mlt p og vurdert etter. Mange bedrifter har i dag et slags likestillingsregnskap i sine rsrapporter. Men CDR er mer enn det. CDR som suksessfaktor handler ikke bare om opptelling av antall kvinner (og minoriteter av alle slag) i bedriften og ledelsen. Det handler om hvordan bedriften stimulerer og involverer kvinnelig lederskap og om hvordan de ansatte oppfatter sin balanse mellom jobb og privatliv.

ta bedre i bruk kvinnelige talenter handler ikke om lse et likestillingsproblem eller tilfredsstille et ml om kjnnsbalanse. Det handler om utnytte en forretningsmulighet og om innovere kulturen og systemene.

Flere kvinner inn i beslutningsrommene kan gi utdaterte systemer en etterlengtet detox og legge grunnlaget for kt konomisk vekst.


Slik setthandler SHEconomy verken om idealisme eller om kvinnekamp, men om realisme og en kamp om talenter, verdier og vekst. Det er ren business.

#SHEconomy #Hinderlypa #CDR #BrekraftigMagfold

http://benjastigfagerland.com/sheconomy/

Stereotypt om kvinnelige ledere!

Det er et paradoks at vi i Norge, likestillingens hyborg, ikke har flere kvinnelige toppledere. Er rsaken at det eksisterer et glasstak, eller er det slik at kvinner ikke nsker lederansvar?
Av Merete Ltken og Benja Stig Fagerland

Resirkulert retorikk

Basert p en lederunderskelse AFF gjennomfrte for 10 r siden, plasserer professor Tom Colbjrnsen halen p eselet- eller rettere sagt kvinnene- i sin kronikk i DN. Til tross for en betydelig kning i antall kvinnelige toppsjefer det siste tiret, ser han ingen grunn til at dataene ikke skulle vre like aktuelle i dag, og hevder at det er to hovedgrunner til at kvinner velger bort toppjobber.Den ene er de relativt lave lederlnningene og at kvinner derfor ikke synes det er bryet verdt. Den andre rsaken er at kvinner bygger sine valg p mer varierte livsinteresser enn menn, og at alternativkostnaden dermed blir for stor.

I tillegg til et noks lettbent resonnement, er Colbjrnsens beskrivelse av kvinners mangslungne livsinteresser og de enkle, karriereorienterte mennene, en srdeles stereotyp fremstilling.Hvis det n er snn at kvinners allsidige livsinteresser er forklaringen p at de velger bort lederkarrieren, vil neppe hyre lnn vre en tilstrekkelig motivator.

Verdier i endring

Forhpentligvis reagerer ogs mange menn p denne typen generalisering. En s stereotyp tilnrming er svrt begrensende for begge kjnn, og tar ikke inn over seg viktige samfunnstrender som vil sl inn over nringslivet med full kraft det neste decennium.

I flge seriegrnder og investor Sir John Hegarty, nsker over halvparten av yngre arbeidstakere starte sitt eget firma fremfor klatre opp ''The corporate ladder'' i Proctor & Gamble.Begrunnelsen for dette er ta kontroll over sine egne liv og handlinger.Hvis dette er representativt, er det mye som tyder p at vi har en verdirevolusjon p gang, og at det tradisjonelle bedriftshierarkiet er i ferd med miste sin appell.Kanskje er det til egne start-ups de unge kvinnelige toppledertalentene forsvinner?Eller kanskje det som er definert som et kvinneproblem, er begynnelsen p en trend som vil utfordre mten hele nringslivet er organisert p?

Et annet tegn p at vi er inne i en verdirevolusjon, er det kte fokuset p etikk og samfunnsansvar. I en underskelse som ble gjennomfrt for Verdens konomiske Forum i 2010 blant 130.000 Facebook-brukere, mente to av tre at finanskrisen var en etisk og verdimessig krise, i tillegg til en konomisk krise. Bare n av fire i underskelsen mente at store, multinasjonale selskaper styrer etter etisk verdibaserte mlsettinger. Konklusjonen var at svarene avslrer en oppfatning av et verdimessig underskudd i den globale konomien, og at den nvrende konomiske krisen burde f oss til grunnleggende revurdere utviklingen av et moralsk rammeverk og regulerende mekanismer som bygger opp om vr konomi og vrt globale samkvem.

For gjenoppbygge tilliten m samfunnsansvar vre mer enn noen fine setninger i rsrapporten.I en transparent og digitalisert verden vil bde kunder, medarbeidere og ledere belnne de virksomhetene som tar dette p alvor, og straffe dem som ikke gjr det.

Bde i Europa og USA har betydningen av kvinnelig eierskap og lederskap ftt stor plass i debatten etter finanskrisen. Professor Linda Scott fra Sad Business School ved Universitetet i Oxford oppsummerer det slik: I konomien etter 2008 m regjeringene forbedre tilliten, gjennomsiktigheten og styringen av private sektor, i tillegg til redusere risiko ? forskning viser at alle disse tingene kan oppns ved sette flere kvinner inn i ledelsen.

I Norge har det vrt mindre diskusjon om hvordan kvinner kan vre motor for konomisk og verdimessig vekst, enn det har vrt internasjonalt.Dette er nok et spennende tema som fortjener mer fokus bde i forskningsmiljene og i samfunnsdebatten.

Stereotypt om kvinnelige ledere

En annen interessant tilnrming til frafallet av kvinnelige ledere finner vi i Harvard Business Review- artikkelen;Women Rising. The Unseen Barriers, som tar for seg de doble standardene kvinnelige ledere ofte mter, og valget mellom bli respektert eller bli likt:

I flge artikkelforfatterne blir kvinner lrt opp til nedtone sin femininitet i frykt for at de formidler inkompetanse, eller myke opp en offensiv lederstil i frykt for ikke bli likt, eller prve finne en perfekt balanse mellom de to. Men tid og energi brukt p hndtere disse oppfatningene reduserer de emosjonelle og motiverende ressursene som er tilgjengelig for strre forml.

Mobilisering av talent

Frafallet av morgendagens talenter, enten det er kvinner eller menn, kan bli den strste utfordringen for nringslivet. For takle utfordringen i det 21. rhundre kommer vi til trenge hele talentbasen, uavhengig av kjnn.

Derfor er frafallet av kvinnelige ledere alvorlig, ikke bare fra et likestillingssynspunkt, men for nringslivets innovasjonsevne og verdiskaping.Det handler ikke om at HR-sjefen lager et eget mentor- eller lederprogram for kvinnene, men om hvordan hele bedriftskulturen endrer seg for tilpasse seg en ny kultur for mangfold. Det handler ogs om hvordan bedriftene tar sine talenter og kunder p alvor ved basere seg p hva medarbeiderne faktiske nsker og trenger i vrt moderne samfunn, ikke p antakelser og stereotypiske oppfatninger av hva de vil ha.

Fremfor resirkulere gamle argumenter, er det p tide innovere den offentlige samtalen gjennom nye og uventede perspektiver.

Vi har skissert noen spennende tema i dette innlegget, og vil gjennom det nystartede initiativet Women Sp3akers arbeide for et tettere samspill mellom nringsliv, akademia og intresseorganisasjoner p disse omrdene.

En forkortet versjon av denne kronikken kan leses i DN

Merete LtkenogBenja Stig Fagerlander partnere iWomen Sp3akerssom er et nystartet initiativ for mangfold i debatt og ledelse. Women Sp3akers nsker fremme kvinners lederskap, kompetanse og stemmer p arenaer hvor fremtiden skapes.

#SHEconomy#Kvinneriledelse#KvinneligLederskap

Kan ditt produkt sjekke opp en kvinne?

Nytenk markedsfring til kvinner: Dont pink it, scrink it and dumb it down!
Bruk pink og rosa farger, lag en liten st versjon, lat som om produktet er enkel betjene eller skriv blot "til henne" i annonsen.
Slik har mange virksomheter i revis, forskt sjekke opp (og komme i...lommeboken), til den strste og mest lnnsomme kunden: kvinner, og dermed
nrmet seg potensialet iSHEconomy, med katastrofale flger, pinlig-trr latter og med en regning, som ingen har rd til betale.

Introduksjon: SHEconomy: Kvinner betyr BIG business
Forskning innen vitenskap, medisin/helse, teknologi og milj gir ingen mening uten en grunnleggende forstelse av at "kundene" bestr av to kjnn.

Norske bedrifter har behov for noe radikalt for f hjulene i gang, ideer og inspirasjon.
Kvinnelige kunder kan bli akkurat den katalysator for forandring, som nringslivet etterlyser. Det handler om kaste et helt nytt blikk p produktene og mten fortelle historier og gjre forretninger p. Det handler om big business, om bryte med utdaterte kjnnsstereotyperi,som har luktet surt alt for lenge ogutgtt p dato for lenge siden.

Har du snakket med en kvinne i dag?, spurte Professor Anders Drejer og jeg i vr artikkel, som ble publisert i det danske fagmagasinet Markedsfring og norske LederNytt.
I vr artikkel argumenterte vi bla. for - med avsett i bokenThe Female Benchmark - how to make female consumers your business driver- at kvinner ikke skal f servert noe p en bestemt kvinnelig mte - men p en mte som er relevant i forhold til denne gruppens nsker, motiver, bekymringer og behov - den mten de lever p.

Fremfor anta hva de kunne tenke seg, skulle man sprre dem og ikke minst LYTTE til svarene. For sikre at de fr mulighet for svare rlig. Det ligger en vanvittig gullgruve og BIG business hvis man har kunnskap om omrdet. Det har flere store globale bedrifter innsett for lenge siden og er noe disse tjener store penger p.

kilden til de dyreste misforstelser i markedsfring til kvinner er feminisere et tradisjonelt maskulint produkt
Vi kjenner det bl.a. fra verkty til kvinner: Rosa boremaskiner som presenteres i moterapporter, der kvinnene holder maskinene som var de sm hundevalper eller leker.

Eller datagiganten Dell som har har dyrekjpt erfaring fra dette, da de bl.a. anvendte en kjnnsstereotyp "jente-tilnrming", da Dell i sin tid, lanserte sitt Della website, der drmmende scener med myke, duse farver, bla tilbd oppskrifter og kalorietellere p nett. Etter 10 dager hadde bedriften ftt s massiv kritikk online, at giganten lukket hele hjemmesiden.

Forst kvinnen og du har skapt en kunde for fremtiden
Marti Barletta som str bak begrepet Primetime kvinner og som har skrevet tre bker om temaet, sa under vr samtale p Allers store Primetime kvinner konferanse i Kbenhavnat det er en pinlig og en dyrebar feiltakelse tro at kvinner gr etter varme og kos nr de tar konomiske beslutninger:De vil ha akkurat de samme ting som mennene, og s litt ekstra.

"Hvis man skal appellere til kvinnene skal endringene vre langt mer grunnleggene og omfattende. Kvinner har en mer altomfattene tilgang til beslutningsprosesser. Menn er mer mlrettet - forst en mann, og du kan selge en ting. Forst en kvinne, og du har skapt en kunde for fremtiden".

Sheryl Sandberg: Nytenk markedsfringen til kvinner
Flere sterke internasjonale kvinner appelerer n til nytenkning i markedsfringen til kvinner.I en artikkel i Adweek uttalte Sheryl Sandberg at medie- og reklamebransjen m nytenke deres markedsfring til kvinner. Hun henviser bla. til en ny amerikansk studie, som viser at 90% av kvinner ikke fler at virksomhetene og annonsrene forstr dem.

Virksomheten m derfor, iflgeFacebooksjefen, revurdere hvordan de markedsfrer og kommuniserer sine produkter og tjenester, for styrker kvinnene, i stedet for avfyre budskap som holder halvparten av befolkningen fastlst i utdaterte kjnnsforestillinger. Mer effektiv markedsfring til kvinner der bilder av kvinner som sex-symboler erstattes av bilder av kvinner som signaliserer styrke, vil iflgeSandberg styrke bunnlinjen - og sikre strre likhet i samfunnet.

Det koster dyrt anta
Det er trist for merkevaren, at "antakelser" (om hva kvinner egentlig vil ha), blir ved med florere. Nr man i en stort global virksomhet, antar (og det er her det virkelig gr galt: ANTAR), at profesjonelle, voksne kvinner nsker serise produkter og service informasjon i en spesiell "st, rosa, liten og fordummene", jente versjon, krydret med kalorietellere, bobler og det som er verre (og pinligere), s tar man(n) fundamentalt feil og er dmt til bli et dyrbart skoleeksempel. Sorry.

Det kan ikke gjentas for ofte: Kjnnsroller nrmer seg hverandre, og for mange produkter gjelder det faktum at kvinner foretrekker det menn vil kalle for en maskulin versjon, blot mer gjennomtenkt og med fokus p relevans, fordeler og nytte - ikke p flere fancy glitter, funksjoner og gadgets.

Husk alltid: Kvinners og menns intelligens og evner er ens, mens interesser, motiver og prioriteringer, srlig blant voksne menn og kvinner varierer - for de fleste av dem, mesteparten av tiden!

De helt store muligheter ligger i produkter som henvender sig til begge kjnn, men som tidligere mer eller mindre har vrt mannens domene - hvilket er langt de fleste. Biler, bankforretning, boliger, reiser, sportsutstyr, teknologi, gjr-det-selv-produkter osv.

Og det er ikke nok sette en kvinnelig modell inn i en tradisjonel manneannonse. Kvinner vil ha det samme som menn, og litt til.

"VI kvinner", h?
Menn og kvinner er forskjellige ogs innenfor kjnnet. Fremfor undervurdere forskjellene, burde vi kjenne til dem, forst dem - og ikke blot anta.

Diversitet og gender intelligence blir de helt store utfordringer og MULIGHETER, for nringslivet i de kommende r.

Kvinner skal ikke ha serveret noe p en bestemt kvinnelig mte - men p en mte som er relevant i forhold til deres nsker, motiver, bekymringer og behov - den mte de lever p. Fremfor anta, hva de kunne tenke seg, skulle man sprre dem og ikke minst LYTTE til svarene. Og sikre, at de fr mulighet for svare rlig. Det ligger en vanvittig gullgruve og ikke minst BIG business, det har flere store globale bedrifter, innsett for lenge siden og de tjener stort, p denne (SHEconomy)viten.

Vitenskapelige fakta om kjnnsforskjeller er basert p en normalfordeling. Husk ogs at du ikke kan bruke dine barn, som en modell for nye mennesker, som ikke lengere har hormoner og hjerneforskjeller.

Tenk p humor
Den beste mten unng tabber er lre dine kvinnelige kunder kjenne.De er kritiske, villig til dele kunnskap, gull verd som benchmark og din sjanse til skape produkter og kommunikasjon som gjr alle mennesker glade.

Man skal lre sine kvinnelige kunder kjenne!
Og det betyr lre snakke hennes sprk. Det lrer man kun ved treffe kvinnen ansikt til ansikt, og helst i hendes dagligdag, og helst akkurat der, hvor behovene for smarte lsninger finnes. Med smarte lsninger forstr vi her lsninger, som rent faktisk tjener et reelt forml og som lser et problem.

Ikke blot gadget-agtige features og tekniske ingenir-spesifikasjoner som er oppfundet p tegnebrettet. Benefits er nklen. Hva kan det gjre for kvinnen? Hvordan kan det bidra til gjre hennes liv mer interessant, morsomt - bedre, nemmere? Man skal stoppe med anta, at man vet, hva hun vil ha, fordi man har vrt ingenir/reklamemann i 100 r. Spr henne. Og lytt til, hva hun sier. Lenge.

Pinking, shrinking og dumbing down
Litt rosa, en liten st utgave eller dum kommunikasjon. Alle veier som for lengst er betrtt med katastrofale og komiske flger - af f.eks. Dell og Bic penne (:-). Dont!!! Pink er (oftest) for sm jenter og bestemdre, der kjper til dem.

Markedsfrere har mulighet til kommunisere med kvinner p mter, som avkrefte stereotypier
Kvinners og menns designpreferanser ser ut som hverandre - men de tenner p produktene av delvist forskjellige grunner. Nr produkter fr stor suksusess hos begge kjnn, er det ofte fordi noen har gjort seg den uleilighet finne ut av forskjellene og tenkt dem inn i designet. Det gjelder f.eks. enkelte bilmerker som Morris Mini og Fiat 500. Husk at hvis man lykkes med tiltrekke kvinnelige kunder p en klok mte gjr man som regel de mannlige kundene glade i samme slengen. Kvinnene er nemlig de mest kritiske - derfor bruk dem som BENCHMARK.

If you can make it there? :-)

Har du lyst til se, hvor galt det kan g og samtidig f dagens beste latter, s sjekk: TheEllenShow om BIC Pens p youtube.


Kilder:
The Female Benchmark - how to make female consumers your business driver,Adweek,Primetime women, Lowefriends, Marti Barletta, Anders Drejer.
Artiklen av Anders Drejer og Benja Stig Fagerland, har tidligere vt publisert i Huset Markedsfring og i LederNytt.

#SHEconomy #DontPinkAndShrinkIt #MarketingToWomen #RethinkMarketingToWomen #stereotypier #Markedsfring #MarkedsfringTilKvinder

Kvinner og ledelse; hva s og hva n?

I slutten av 2013 feiret NHO 10-rs jubileum for Female Future; et initiativ som vi var med p etablere som et svar p trusselen om kvotering av kvinner i styrer. Det kan vre p sin plass ta et lite tilbakeblikk fra her vi str i dag, ved starten av 2014, men ikke minst se fremover: er det fortsatt behov for srlige tiltak for sikre at kvinner deltar p de arenaer hvor beslutninger fattes og morgendagen utformes i like stor grad som menn?

Av Irmelin Drake og Benja Stig Fagerland

I 2003 var tilstanden hva angikk likestilling i kongeriket Norge ikke s verst nr man sammenlignet med andre land i internasjonale indekser. P noen omrder stod likevel utviklingen bom stille. Det gjaldt srlig kvinners deltakelse som styremedlemmer, og i lederstillinger i privat nringsliv. Det fikk den borgerlige regjeringen til gjre et grep som har gjort oss viden kjent i internasjonale sammenhenger siden; man lanserte trusselen om kvotering av 40 prosent kvinnerepresentasjon i ASA-selskaper. Lang historie kort; loven om kvotering ble vedtatt og har siden bidratt til at Norge er i verdenseliten hva angr andelen kvinner i styrer.

Mobilisering av kvinners talent

I kjlevannet av kvoteringsdebatten skjedde det plutselig en hel masse p omrdet kvinner og ledelse i norsk sammenheng. Female Future ble lansert i 2003 og var en nasjonal satsing p kvinner i ledelse som p mange mter ble utviklet av og med de kvinnelige lederne selv. N feide en moderniseringsvind over det som tidligere var betraktet som et felt for spesielt interesserte, i hvert fall fra et nringslivsperspektiv. Noe av forklaringen var utvilsomt retorikken, den var ny og fremtidsrettet, det var snakk om ivareta og mobilisere talent, det var fokus p virksomhetens nytte og interesse av kvinners lederpotensial, og formen var moderne og business-like. Ikke lenge etter kom finansnringens hovedorganisasjon p banen med sitt program Futura, IKT-Norge lanserte Oda-programmet, KS etablerte Gjennomslag kvinner i kommunal toppledelse, og arbeidstakerorganisasjonene var ogs p banen, blant annet med Justitias Dtre i regi av Norges Juristforbund. Med andre ord, det skjedde mye og mangt, og fokuset var ressursdrevet, her skulle de menneskelige ressursene kvinner representerte utnyttes til alles beste.

Det var 2000-tallet. N gr vi mot slutten av 2013, vi er som nevnt blitt verdensmestere i kvinnelige styrerepresentasjon, men det betyr ikke at alt er fryd og gammen og at vi kan parkere debatten eller fokuset p kvinner og lederskap.

Trenger ledere som er p talefot med kundene

Det er nemlig fortsatt svrt mange bransjer og virksomheter som mangler kvinnelige ledere og medarbeidere. Og i enda strre grad enn tidligere, er dette virksomhetenes, og ikke kvinnenes problem. Argumentet om at virksomheter m speile markedet og omgivelsene de fungerer i, har ftt fornyet tyngde i forbindelse med den nye, sosiale virkeligheten vi lever. I kjlevannet av den teknologiske revolusjonen i det siste tiret, er forventningen at virksomheter setter kunder og brukere i fokus p helt nye mter. De nye begrepene i innovative organisasjoner er co-creation (samskaping), involvering og engasjement, noe som forutsetter at virksomhetens ledere og beslutningstakere m vre p talefot med bde kunder, medarbeidere og produsenter.

Da kan det ikke vre for stor avstand mellom ledere og kunder, eller ledere og de medarbeidere som har nrkontakt med kundene eller brukere. Nr for eksempel filmbransjen ikke makter mobilisere kvinner til skape film, eller f frem filmer med kvinner og jenter i hovedrollen, m lederne ta inn over seg at de ikke er tilstrekkelig p talefot med de medarbeiderne som er sentrale for kunne skape produkter som markedet etterspr. Flere kvinner i lederstillinger vil gjre en slik en dialog lettere.


Begrepet stemme vil f kt betydning for hva lederskap i praksis vil g ut p i fremtiden, skriver Irmelin Drake og Benja Stig Fagerland, og trekker frem Facebooks kvinnelige nest-sjef, Sheryl Sandberg (bildet p hennes bok: Lean In), som har mobilisert en egen bevegelse i kjlevannet av boken Lean In, med et budskap til kvinner lene seg inn i og gripe muligheter for makt, myndighet og pvirkning.Bilde: Benja Stig Fagerland

Nye plattformer for lederskap

Et enda mer prekrt problem enn avdekke mangel p kvinner i ledende stillinger, er det faktum at verden har forandret seg s mye, at ledelse og lederskap ikke lenger kan begrenses til dem som besitter ledende stillinger i sm og store organisasjoner. Vi m ogs pne opp ynene for den revolusjonen som den nye teknologien og sosiale medier innebrer for enkeltpersoners muligheter til pvirke, skaffe seg en flgeskare, f uformell makt, ytre seg, og bidra til forandring uavhengig av formelle lederroller.

Hvor er kvinnene p de sosiale mediene? I hvilken grad benytter de mulighetene til bli thought leaders p utvalgte omrder? Vi vet at mange kvinner trives p Facebook, men er det der makten til pvirkning ligger? Hva med andre sosiale plattformer som LinkedIn, Twitter og Instagram? Hvordan hndterer ledere flest de nye teknologiene og hvordan p virker dette lederrollen og lederskapet? Her er mange sprsml vi ikke har svar p. Det eneste vi er helt sikre p, er at dette toget raser av grde, og at det har betydning for ledelse og lederskap i et kvinne-perspektiv.

Vi har ikke gitt opp troen p at det spiller en rolle at vi har kvinner i lederstillinger p linje med menn p alle niv, men vi anerkjenner samtidig at det i vr moderne tid er en rekke andre plattformer utve lederskap fra. Vi tror at begrepet stemme, eller det engelske voice, vil f kt betydning for hva lederskap i praksis vil g ut p i tiden fremover. Skal man skaffe oppslutning om en id, et prosjekt, et initiativ eller lignende, trenger man ikke ndvendigvis besitte en formell lederstilling, men man m uansett ha en stemme, vre synlig og skaffe seg en flgeskare. Facebooks kvinnelige nest-sjef, Sheryl Sandberg, har mobilisert en egen bevegelse i kjlevannet av boken Lean In, med et klart budskap til kvinner i alle aldre og livsfaser om at de ikke br trekke seg ut av, men bokstavelig talt lene seg inn i og gripe muligheter for makt, myndighet og pvirkning.

Trenger kvinnelige talspersoner i alle samtaler

Vi begynte denne kronikken med stille sprsmlet om det fortsatt trengs srlige tiltak for mobilisere kvinnelige ledere. Svaret vrt er ja fordi det fortsatt trengs mer push for f kvinner inn og opp i ledelse enn det som skjer automatisk og av seg selv. Samtidig har det penbart seg uante muligheter for utve lederskap utenfor de tradisjonelle rammene, gjennom sosiale medier, p nye nettverksarenaer og via andre kommunikasjonsformer. Vi vet at kvinnelige talspersoner trengs i alle de samtaler som foregr om hvordan morgendagen br utformes, i dag.Fokuset p kvinner og ledelse br derfor ikke trappes ned, men utvides og moderniseres.

Women Sp3akers

Denne blogg er tidligere publisert som kronikk i Ukeavisen Ledelse.

Irmelin Drake er frstelektor i ledelse ved
Hgskolen i Buskerud og Vestfold, partner og co-founder i Women Sp3akers, konsulent, forfatter og skribent. Benja Stig Fagerland foreleser, forfatter og grunnlegger av Women Sp3akers.

(Beklager) men for fanden, da!

(Beklager) men for fanden, da!
Hvem er det, som definerer hva kvinner ikke br/kan/m i norsk offentlighet?
Hvem er "vi" kvinner?

Ukens danskebrl fra: Benja Stig Fagerland?

For en stund tilbake leste jeg en kronikk skrevet av Ann Lehmann om hennes; Shine Theory: Why Powerful Women Make the Greatest Friends.

Den gjorde stortinntrykk, bla. fordiden trakk frem"den der forbudte flelsen" av letterebitterhet,fremfor glede -"misunnelse fremfor beundring",ref. Katrhine Aspaas vidunderlige must read book: "Rausheten tid"over den personlige og faglige prestasjoner fra en annen kvinnes suksessog hvis det - eller nrmere hun -,i tillegg er krydret og toppet med skjnnhet og derved representerer:"alti en pakke", s fr det det verste frem. Dette er en flelse de fleste av oss,trolig kjenner oss igjen i.
Ann Lehmann skriver bla., "Nr vi mter andre kvinner som synes lykkeligere, mer vellykket, og mer selvsikker enn vi er, er det alt for lett hate dem for det. Det betyr at det er mindretil oss.

Men mindre av hva da? Makt, plass, posisjon, suksess?
H
vorfor bruker vi s mye tid p lage et (kvinne)ranking system i vre sinn, dmmer, definerer, la misunnelsen f plass, fremfor la "beundring og raushet", (ref Katrhie Aspaas)for de mangemangfoldige kvinnevalg og den mangfoldige kvinne, f plass ogaksept?

Kronikk, kom jegtil tenke p igjen denne uke, hvor mediene igjen ble fylt med nye oppslag, som gir oss alle denne lette og ferdige 1-2-3 Toro-pulver oppskriften p hva det vil si vre en kvinne. Ready-to- go: Vi kvinner, done og definert p 1-2-3. Arggg...

VI kvinner
Beklager, men for fanden, da.Hvem er vi kvinner?
Nr jeg leser dette vi, som man for vrig aldri leser om menn, nr har vi sist lest om: Vi menn(?). Merker jeg, at ordene brenner p.


Feministpolitiet
Senest kunne vi lese p CNN: "Sexed up and smart: Women debate Marissa Mayer's Vogue photo": som kom i kjlevannet av oppslaget om Marissa Mayer, CEO i Yahoo, som har gjort en shoot for amerikanske Vogue, selvflgelig ikke kledd i sort, men i elegant og sexy (vil noen mene) klr.
Det vakte heftig debatt om - igjen -hvordan vi kvinner br kle oss og hvordan kvinnelige ledere br g kledt, se ut og oppfre seg.
Tilbake til 1800 tallet ? Eller velkommen til 2013?

Og s igjen idag, sammen tema, denne gang ikldtnorske praktiske (fotformet)sko, i et innlegg i Aftenposten i dag, der samfunnsviter Heidi Helene Svenne angriper kulturminister Hadia Tajik. Dommen bestr i at Hadia har stilt opp til et portrettintervju i magasinet Stella, glanset og pyntet i sitt vakre seg og det passerikke inn i de praktisk eller jordnre fotformede sko her m smukke OG kloke, Hadia ikke se ned fra sine hye heler, forslik gjr vi kvinner ikke(?).


Imidlertid er detikke intervjuet i seg selv som resulterer i det litt halvsure oppstt, menbildetfraintervjuet, der Tajik er (alt for) pen, flott,stylet og sminket. Kriminalitet er herved begtt og kjent: Vi har en klok, sterk og i tillegg FLOTT kulturminister - og akkurat det? blir en litt for heftig fredagsdrink for Vi kvinner, som blir feministisk fyllesyke, fr festen er i gang og "den enfoldige skl" er utropt.

Skjnnhetstyranniet skriker.
Nr vi i tillegg leser at kvinner som opptrer i den offentlige debatt, - som jeg brlte om tidligere, fr grisebank av mediene, hvis de feiler, s blir guleroten foran nesen, ikke kun halvrtten se p, den forsvinner helt!

Sveen skriver bla. i sitt innlegg i Aftenposten i dag: [H]un poserer utstudert for vise oss sin estetiske kapital [?] Hun bidrar til sementere en ukultur der kvinner ikke vurderes ut ifra talent og kompetanse alene, de br helst tilfredsstille skjnnhetskravene i tillegg.

Sveen skriver: Skjnnhet skal selvsagt ikke vre til hinder for makt og suksess. Det br heller ikke vre slik at skjnnhet er en ndvendig del av kvalifikasjonene til kvinnelige politikere. Men ligger det ikke en mild selvmotsigelse i dette? En stereotype p hva det vil si at vre politiker, modell, kvinne. toppleder, klok, smuk og sterk -kan det ikke vre en del av samme pakke?

Eller er det slik, at "vi kvinner" m velge?
Du m maks tilfre 3 ingredienser til pulveroppskriften!

Du kan ikke bde vre minister, klok, dyktig,OG smuk.
Du kan ikke bde vre CEOfor Yahoo eller MinisterOG g sexy og elegant kldt.

Rausheten tid: Omfavn den mangfoldige kvinne!
I denne fantastiske og flotte rausheten tid, ref. Katrhine Aspaas vidunderlige must read book: "Rausheten tid", br vi jonettopp, lfte oss selv og hverandre opp og frem - ogomfavneforskjellige kvinneR og kvinnevalg og gfra misunnelse til beundring.

Vi m ha motetog rausheten til omfavne den mangfoldige kvinne, demangfolige kvinnevalg -og virkelig - ekte og raust, omfavnede som ogsrepresenterer, de og det, som ikke er enige med oss, de som tr vre uenige med oss, utfordre oss og i sm sekunder, fr oss til mentalt "skjelve med leppa".
De sterke, de kloke, de sexy, de fotformet, de smukke. Den mangfoldige og rause kvinner.

Vi kvinner og "Die hard" konkurranse er bare helt feil, uansett kjnn.

Vi m tillate andre kvinner drite seg ut og gjre andre valg enn oss, vre uenige, utfordre oss - jo flere av oss, jo mer mangfoldige vi er, jo vanskeligere putte oss i en bs!

Kilder: Kathrine Aspaas, Rausheten tid, Aftenposten, Women Sp3akers, Dagny Thurmann-Hoelseth,Ann Lehmann og CNN

Medier gir kvinnene "grisebank", hvis de feiler!

Mediene er knallharde og langt mer ubarmhjertlige, nr kvinner feiler enn nr menn gjr det samme.

Av: Benja Stig Fagerland

Kvinner fr verbal "grisebank" og langt tffere behandling enn deres mannlige kolleger, hvis de feiler eller handler uhensiktsmessig.
Det er den klare konklusjonen fra svensk forskning.

Kvinner feiltrinn dekkes mer

Tobias Bromander statsviter ved Linnuniversitetet i Sverige,har forsket i mediedekningen av 92 svenske skandaler i det politiske liv
og hans underskelse viser bl.a., at mediene ikke blot skriver langt mer om kvinnenes feil ogskandaler enn om de mannlige politikenes feiltrinn: "Nr kvinnelige politikere er hovedpersoner i skandalene, skrives det dobbelt s mange artikler, og mediedekningen av skandalen pgr lengre enn nr mannlige politikere er i skelyset" (Forskning.no).
Men, at mediene samtidig erknallharde og langt mer ubarmhjertige, nr det gjelder omtale av kvinnelige politikeres feiltrinn.Tonen ertffere og mer personlig mot kvinner.

Menn klarer seg langt bedre enn kvinner i politiske skandaler. Politiskeskandaler der kvinner er involvert oppfattes som langt mer alvorlig sammenliknet med saker der menn er involvert.

Menn slipperlettere fra skandaler enn kvinner, konkluderer svensk forskning.
Bromander har analysert 4.345 avisartikler (1997-2010)fra Sveriges strste aviser: Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet, Aftonposten og Expressen.

Hankonkluder medat mediene skriver mer om kvinnersfeil og feiltrinnenn om menns.
Avisene krever ogs ilangt strregrad at kvinnene skal g av fra postene de holder, hvilket de (desverre) oftere gjr enn hvis menn gjr tilsvarende feiltrinn.

Parallellene til Norge er ganske tydelige
Vi aksepterer mer av menn enn vi gjr av kvinner. Vanligvis anses det som bra at kvinner blir tilskrevet en hyere moral enn menn, men det blir et problem nr kvinner blir viklet inn i politiske skandaler. Da blir ogs forholdene sett p som mye mer alvorlige. Her er kjnn helt klart en sentral faktor, og de tydelige forskjellene i mten kvinner og menn behandles p kan ikke bare forklares gjennom mangel p erfaring eller tilhrighet til et bestemt parti.

Det er slik at nr kvinner blir involvert i politiske skandaler, s har det ofte gjre med ting som oppstr i privatlivet. Det kan for eksempel dreie seg om at de har slurvet med betale tv-lisensen eller gitt barnepiken svart betaling. De gangene menn blir omtalt i forbindelse med politiske skandaler, er det gjerne knyttet til yrkeslivet og handler om misbruk av skattebetalernes penger eller om ting de har sagt i en offentlig sammenheng, det vi gjerne kaller prateskandaler,uttaler

Bromander som mener at, parallellene til Norge er ganske tydelige.

Kvinner forventes ha en langt hyere moralkodeks enn menn.
Menn geberder seg ikke bedre enn kvinner. Kjnn forklarer ikke alt, men kjnn er en s viktig faktor, at man i hyere grad br legge mer vekt p den, enn man har gjort tidligere, sier forskeren i en pressemeddelelse fra Linnuniversitetet.

Demokratisk problem
P tross av at det ogs finnes likheter mellom dekningen av skandale fra begge kjn, mener Tobias Bromander, at forskningen vitner om et demokratisk problem i medienes hndtering av slike saker.

Det er viktig at nyhetsredaksjonene stiller kritiske sprsml til egen rapportering. Det ser vi dessverre lite av nr mediedrevet gr, og mediehusene kappes om vre frst ute med nyheter, mediene er drlig til erkjenne egne feil. Og det er et demokratisk problem nr mediedekningen blir urettferdig, sier han.

Mediene har meget vanskelig ved se, at de har gjort feil. De har et billde av seg selv som upartiske, nytrale og like.


Aviserne kan formidle et feilaktigt bilde av virkeligheten, mener Tobias Bromander.
Resultatet p lang sikt kan vre, at frre mennesker vil arbeide politisk (og i det offentlige rom), fordi prisen rett og slett blir alt for hy.

Nr vi samtidig (rent statistisk ser, Den offentlige debatt blir mer og mer kjnnslse, bokstavlig tatt!), s blir dette et demokratisk problem.

Sprsmlet er; Har vi rd til det?

Aviserne kan formidle et feilaktigt bilde av virkeligheten, mener Tobias Bromander. Resultatet p lang sikt kan vre, at frre mennesker vil arbeide politisk (og i det offentlige rom), fordi prisen rett og slett blir alt for hy.

Nr vi samtidig (rent statistisk ser, Den offentlige debatt blir mer og mer kjnnslse, bokstavlig tatt!), s blir dette et demokratisk problem.

Sprsmlet er; Har vi rd til det?

Kilder: Videnskab.dk, forskning.no, Djf.dkog pressemeddelelse fra Linnuniversitetet..

Den offentlige debatt blir mer og mer kjnnslse, bokstavlig tatt!

Vi misterkvinnene i den offentlige debatt. Sprsmlet er: Har vi rd til det?

Benja Stig Fagerland

Forbandet elitefeministlludder!.
Jeg vet, hvor du bor forbandet kvotehore, du skal smake min pik.

Hold din jvla fittekjeft, jeg hper du blir voldtatt i rva.
Og den "klassiske": Du burde bli gruppevoldtatt! - krydret med de mange anonyme telefoner.

Er det en rimelig pris betale, nr man deltar i den offentlige debatt?

Kvinner trekker seg fra den offentlige debatten
Hver eneste dag ret rundt blir kvinnelige samfunnsdebattanter truet og sjikanere med alt fra vold, voldtekt- til mordtrusler. Og det er ikke bare p sosiale medier, men mange av de serise mediene gir stemme og (nettspalte)plass til sjikanen.

Ole og Kari Normanns rst i kommentarfeltene er rett og slet, ikke spesielt folkelig. Den er dominert av en flokk virkelig bitre og sinte mennesker som gir et skjevt inntrykk av hva offentligheten mener, og hvilket sprk vi kan bruke over for hverandre.

Hva er verst: Seksuell sjikane eller trusler om vold?
Jeg skrev frste gang om temaet i Ukeavisen Ledelse:Kvinne, tr du delta I den offentlige debattfor 2 r siden, som jeg siden fulgte opp med et par kronikker Ibla. iInformation:Folket rst er ikke spesielt folkelig. Kronikkene utlste en voldsom opphetet debatt. Det interesante, var at debattens fokus raskt ble til sprsmlet om, hvem der har det vrst: Menn eller kvinner. Og hva, som er vrst: seksuell sjikane eller trusler om vold.

Men denne debatt handler ikke om, hvilken gruppe, der har det verst. Det er utfordrene gradbye verbal sjikane. Det er derimot konsekvensen for demokratiet som er verst, at den mangfoldig stemme, blir mer og mer enfolding.

Men denne debatt handler ikke om, hvilken gruppe, der har det verst. Det er utfordrene gradbye verbal sjikane. Vi kvinner trues mer med seksuelle overgrep, ja, men jeg skal ikke gjre meg personlig til dommer over, om det er meget verre enn trussel om vold, som mange menn mottar. Det er derimot konsekvensen for demokratiet som er verst, at den mangfoldig stemme, blir mer og mer enfolding og bokstavlig tatt, ja, kjnnsls.

Hvor mye skal kvinner tle?
"Jeg er drittlei av at kvinner - og mer alvorlig - unge jenter skal mtte tle litt. Det er holder n", som Heidi Nordby Lunde uttalte, da visammen var pdebatt p TV2 Ettermiddagfor diskuteretemaet.Personlig tler jeg ganske s meget. Jeg har jeg ikke noe problem med "verbale bank" i debatten s lenge debatten gr p sak.Problemet er at veldig mange debattanter nettopp ikke blir kritisert for saken, men for deres person.
Hvilken gruppe som blir ramt er likegyldig, men retorikken er ikke likegyldig.Det er derfor i utgangspunktet forholdsvis uinteressant om sjikanen rammer den ene eller andre gruppering. Men retorikken som benyttes er langt ifra likegyldig. For nr man blir kritisert for noe man ikke kan gjre noe med, som kjnn, rase eller relgion, er det umulig forsvare seg. Og nr man blir kritisert for noe personlig, i stedet for sak, blir debatten fullstendig avsporet, innholds- ml- og meningsls.

Debattklimaet i Norge blir enfoldig ogkjnnslst. Det er et demokratisk problem
Dette har en pris, som ingen av oss har rd til betale, bla. fordi vi risikerer, at flere ikke orker og derved melder seg helt ut av debatten, spesielt kvinner (Who Makes The News). Dette gir en enda strre (kjnns)ubalanse: Vi vet, at menn utgjr 69 prosent av samtlige kilder i danske aviser, tv-, radio- og nettmedier, mens kvinner er i undertall p alle stoffomrder, og 76 prosent av alle nyheter leveres av menn. Det svmmer derfor ikke just over, av kvinnelige eksperter og kilder i mediene, s hvis vi i tillegg mister de f, som fortsatt tr og orker, fr vi et meget ubalansert og kjnnslst (nyhets) bilde av virkeligheten. Det har en pris, som ingen av oss har rd til betale.

Sprsmlene som m stilles er:

  • Er dette en rimelig pris betale nr man bidrar til den offentlige debatten?
  • Hvilke konsekvenser fr dette for demokratiet?
  • Og viktigst: nsker vi slike tilstander?

Lsning?
Det er vanskelig f de store mediehusene til ta strre ansvar. Jeg mener likevel at de kunne moderert debatten bedre, slik at alt det som utelukkende er personangrep og ikke har noe med saken gjre, blir fjernet. Dette ser vi tendenser til i utlandet, blant annet USA.Veien frem er eksperimentere med moderasjon og tekniske lsninger.

Den offentlig debatts kjnnslse "finanskrise", m tas serist
Det er derfor bra, - ikke blot at flere tar truslene p alvor og anmelder, men viktigst; At disse anmeldelser blir tatt p alvor.
Senest i Danmark ble en dansk mann som p den liberale nettavis 180grader foreslog; lage en full Breivik p Kvinfo (som er et dansk senter for innformation om kvinne- og kjnsforskning), dmt til 50 dages fengsel.
Det er bra. For det m ikke ha en s stor (personlig) pris delta i den offentlige debatt, men derimot en pris true de som bidra, utvider og bygger den offentlig debat.

Det skal med andre ord, koste fremtrue taushet via trusler - ikke bidra tilen mangfoldig, respektfullog dynamiskdebatt.

Se Dokument 2 Kvinne, jeg hater deg p norsk TV 2, som jeg bla. ogs deltok i sammen med: Hyre-politiker og bloggerHeidi Nordby Lunde, tidligere statsrd og Ap-politiker Karita Bekkemellem, leder av samfunnsavdelingen i Dagbladet, Martine Aurdal, kommentator, journalist i Aftenposten Cecilie Asker, generalsekretr i Sosialistisk Ungdom Mina Finstad Berg, samfunnsdebattant og lege Bushra Ishaq, forfatter og kommentator Benja Stig Fagerland og samfunnsdebattant Mina Adampour.

#kvinnehets ##kvinneridenoffentligedebatt#dokument2 #tv2